Matthias Koesling ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO forsvarte torsdag sin PhD-avhandling ved Universitetet Witzenhausen i Tyskland. Koesling er ansatt ved NIBIO sin avdeling for Landbruksteknologi og systemanalyse med arbeidssted på Tingvoll. Arbeidet bak doktorgraden ble gjennomført i prosjektet «Miljømelk».

- Det spesielle i denne undersøkelsen er at alle faktorer, inkludert bygninger og maskiner er tatt med, forteller seniorforsker Sissel Hansen i NORSØK. Hun har ledet prosjektet og vært lokal veileder for Koesling.

Her ble både miljømessig og økonomisk bærekraft undersøkt på 20 melkeproduksjongårder i Møre og Romsdal. 10 av disse drev økologisk og 10 konvensjonelt.

Koesling konkluderer med at det er stor variasjon mellom gårdene, og at dette er metoder som godt egner seg til å sammenligne gårder. Han mener det er viktig å se på variasjonene innen enkeltgruppene og ikke bare gjennomsnitt. For å forbedre energi- og nitrogeneffektiviteten er det er det ulike tiltak som trengs både på økologiske og konvensjonelle gårder.

Det betyr mye for beregningen av energiforbruket ved å produsere melk og kjøtt, om traktorer og bygninger er med.

På gårdene var andel energi brukt til traktorer og bygninger av det totale energiforbruket mellom 15 og 43%.

-Ferdigelement og betong drar energi forbruket opp, mens energiforbruket er lavere i trebygg, sier Hansen.

Det totale energiforbruket varierte også mye fra gård til gård. Produksjonen av melk og kjøtt ble målt i mega joule (MJ) næringsenergi, og var i gjennomsnitt høyest på de konvensjonelle gårdene. Her betydde mengde nitrogengjødsel mye.

Men for begge driftsformene er det store innbyrdes variasjoner, påpeker Hansen. For de ti økologiske gårdene varierte det fra 1,6 til 2,9 MJ per MJ næringsenergi i melk og kjøtt. På de konvensjonelle gårdene varierte energiforbruket fra 2,1 til 3,3 MJ.

Tallene for det totale forbruket viser både energi som er brukt direkte på gården, samt energi som er brukt til å produsere innsatsfaktorer. Kraftfôr, diesel og gjødsel er typiske innsatsfaktorer som årlig kjøpes inn, mens bygninger og maskiner varer i mange år.

Koesling har brukt en metode til å vurdere energiforbruk som tidligere ikke har vært brukt på landbruksbygg. Utgangspunkter er hvor mye energi som brukes for å produsere de ulike materialene, som ganges opp med arealet disse materialene dekker. Metoden gjør det enklere å gjøre slike beregninger enn den metodikken som har vært brukt hittil.

Nitrogen importeres til gården i flere driftsmidler enn kunstgjødsel. Det importeres også til gården gjennom husdyrgjødsel, såfrø, kraftfôr, grovfôr og livdyr. Beitende dyr i utmark er også tatt med, sammen med biologisk nitrogenfiksering gjennom for eksempel kløver.

Nitrogenforbruket på økologiske gårder varierte fra 1,9 til 4,2 kg innkjøpt nitrogen per kg nitrogen i melk og kjøtt (gjennomsnitt 2,7 kg nitrogen forbrukt). På de konvensjonelle gårdene varierte det fra 3,5 til 7,3 kg nitrogen (gjennomsnitt 5,7 kg nitrogen forbrukt).

I beregningen har Koesling også tatt med hvor mye nitrogen som trengs for å produsere det nitrogenet som importeres gjennom livdyr, kraftfôr og grovfôr.

Når dette tas med økes det gjennomsnittlige forbruket til henholdsvis 3,3 og 6,6 kg nitrogen per kg nitrogen produsert i melk og kjøtt.

Målt per produsert enhet blir det best utnytting av tilført nitrogen på de gårdene som produserer mest melk og kjøtt med minst mulig innkjøpt nitrogen.

Matthias Koesling er ansatt i NIBIO og har jobbet med miljømessig bærekraft i melkeproduksjon. Arbeidet som ligger bak doktorgraden ble gjennomført i et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune og ledet av Sissel Hansen, NORSØK.

I prosjektet «Miljømelk» (Environmental and economic sustainability of organic dairy farms) er miljømessig og økonomisk bærekraft undersøkt på 20 melkeproduksjongårder i Møre og Romsdal. 10 av disse drev økologisk, og 10 konvensjonelt. Felles for alle gårdene var at de var interessert i disse spørsmålene, og var villige til å være med.