Kan økologiske driftsmetoder redusere klimagassutslippene fra landbruket?
Planteproduksjon, husdyrhold og alt som skjer med maten fram til forbruker bidrar til utslipp av klimagasser. Avhengig av hva som tas med i regnestykket, oppgir offisiell statistikk at landbruket bidrar med i overkant av 10 % av Norges samlete utslipp. Det er særlig klimagassene metan og lystgass som produseres i primærproduksjonen, men også noe karbondioksid.
Lystgass (N2O) dannes ved oksidering av ammoniakk (NH3) til nitrat (NO3) ved produksjon av nitrat og salpetersyre, ved sterk oppvarming ved forbrenning av fossilt brensel og ikke minst gjennom denitrifikasjon i jord. Lystgass dannes også i husdyrgjødsellager og ved kompostering. Jo mer nitrogen som tilføres jorda, jo større er potensialet for utslipp av lystgass - uansett kilde. Nitrogenkilder som kan bidra til utslipp av til lystgass fra landbruket er handels- og husdyrgjødsel, husdyr på beite, biologisk N-fiksering, nedbrytning av organisk materiale, dyrking av myr, nedfall av ammoniakk, avrenning og bruk av kloakkslam, fordi de øker mengden lett tilgjengelig nitrogen. Konsentrasjonen av lett tilgjengelig nitrogen har mye å si for utslipp. Størst utslipp av lystgass blir det når det er mye lett tilgjengelig nitrogen på et lite område. Om lag to tredeler av lystgassutslippene i Norge kommer fra jordbruk.
Metan (CH4) dannes ved anaerob nedbrytning av organisk materiale som sukker og cellulose. Dette skjer i vom og tarmer hos drøvtyggere, i gjødsellager og i tett jord, ikke minst myrjord. Størsteparten av metanutslippene fra jordbruket stammer fra husdyr. Jordbruket står for rundt halvparten av norske metanutslipp.
Eir-stiftelsen har bevilget midler til et prosjekt som skal kartlegge klimagassutslipp fra norsk landbruk og vurdere på hvilke måter økologiske driftsmåter kan redusere slike utslipp. Prosjektet skal avsluttes ved utgangen av 2017, men kan bli forlenget med ett år. Arbeidet ledes av Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK, og består av tre deler.
Prosjektleder Grete Lene Serikstad skal gjennom litteraturstudier sette sammen kunnskap som viser hvilket potensiale økologiske driftsmetoder kan ha for å redusere klimagassutslipp. Dette omfatter også driftsmetoder som kan bidra til å lagre karbon i jord.
Forsker Artur Granstedt har tidligere beregnet hvor mye svensk matproduksjon bidrar med av de totale klimagassutslippene i Sverige. Dette er bygd på en beregningsmodell presentert av FN-organet UNCTAD. I prosjektet vil han gjøre tilsvarende beregninger for norsk matproduksjon.
Den siste delen av prosjektet omfatter vurdering av hvordan kretsløpsprinsipper kan tilpasses i sammenheng med gardsdrift og bærekraftig forbruk av mat. Her tar en utgangspunkt i Fokhol gård, som har spesielt gode forutsetninger med hensyn til jord og andre dyrkingsforhold. Dette gjør at gården ikke er direkte representativ for store deler av norsk landbruk. Likevel kan kunnskap herfra gi verdifull informasjon om hva et allsidig driftsopplegg med husdyr og matplanter kan bety for å redusere klimagassutslippene fra matproduksjonen, sammenlignet med de ensidige driftsformene som landbrukspolitikken legger opp til.