– Forsøk har vist at om en tilsetter marmor i husdyrgjødsel rett før spredning, så kan det øke grasavlingene, forteller seniorforsker ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), Anne-Kristin Løes.

Hun har ledet et forskningsprosjekt som har sett på hva som skjer når en tilsetter finmalt marmor i møkk.

Nitrogen forsvinner

Når husdyrgjødsel spres på jordet, forsvinner mye av det viktige nitrogenet til lufta som ammoniakk. Det er uheldig for miljøet og for plantene som får mindre nitrogen å vokse på.

Når husdyrgjødsla er brukt til biogass, øker andelen med mineralsk nitrogen, og da blir det enda større tap av nitrogen til lufta. Det finnes løsninger mot dette tapet. Du kan kjøpe spredeutstyr som feller gjødsla ned i jorda eller legger den i striper på overflaten. Det er også mulig å tilsette syre, som reduserer ammoniakktapet. Men alt dette krever investeringer.

En enklere metode kunne være å blande mineralmateriale inn i gjødsla, for å binde ammoniakken.

– Jorda trenger tilførsel av næringsstoff for god plantevekst. Dessuten trenger jorda tilførsel av basiske mineraler for å holde pH - surhetsgrad - over 5,5, forteller Løes.

Med pH over 5,5 vil plantene trives. Finmalt marmor inneholder kalsiumkarbonat og mikromineraler og er et godt kalkingsmiddel, altså et middel som kan heve pHen i jorda.

Enkelte forsøk har vist at tilsetning av finmalt kalsiumkarbonat reduserte nitrogentapet fra husdyrgjødsel, men vi vet ikke nøyaktig hva det er som kan forklare dette. Dermed er det heller ikke enkelt å legge forholdene til rette for å utnytte denne effekten i praksis.

Løes og kollegene hennes har spesielt sett på effekten av finmalt kalsiumkarbonat tilsatt råtnerest fra biogassanlegg. Råtnerest kaller vi det som blir igjen etter at husdyrmøkk, matavfall, kloakkslam og annet organisk avfall har gått gjennom et biogassanlegg. Da har møkka levert energi, uten at gjødseleffekten blir dårligere.

Utfordringa med råtneresten er å hindre nitrogenet i å forsvinne til lufta.

– Marmor kan være ekstra aktuelt å tilsette slik gjødsel, sier Løes.

Prosjektet ble gjennomført i perioden 2016 til 2017. Med tilsetning av 20 kilo marmor per tonn bløtgjødsel og råtnerest fra storfe undersøkte forskerne virkningen i en flerårig eng på Tingvoll på Nordmøre. Forskerne ville vite om det ble høyere avling der de hadde tilsatt kalk.

I så fall kunne det tyde på en bedre nitrogenvirkning og dermed mindre nitrogentap til luft.

Forsøkene på Tingvoll viste at avlinga økte med tilsetning av finmalt marmor.

Engavlingene ble like store enten det var tilført råtnerest av bløtgjødsel eller vanlig bløtgjødsel. For begge gjødseltypene økte avlingene med seks prosent ved andre slått når det var tilsatt finmalt kalsiumkarbonat.

– Det er gjennomført mange forsøk med marmortilsetning til husdyrgjødsel i Norge tidligere. Dette er imidlertid første gang man har vist i et feltforsøk at marmortilsetning kan gi økt avling i eng, sier Løes.

Likevel har ikke alle puslespillbitene falt på plass.

I et forsøk med bøtter med ulike typer husdyrgjødsel og råtnerest som ble rørt en gang i uka over seks uker, fant ikke forskerne lavere nitrogentap til luft etter tilsetning av marmor.

Det stemmer dårlig med at plantene vokste bedre med gjødsel tilsatt kalsiumkarbonat.

– Kanskje var det en positiv effekt av mineralmaterialet, men det kan også tenkes at nitrogentapet var lavere fra bøttene med tilsatt marmor tidlig i forsøksperioden, men at dette ikke kom fram siden vi målte nitrogeninnholdet bare ved start og slutt, spekulerer Løes.

– Selv om vi ikke kunne påvise et lavere nitrogentap til luft i dette prosjektet, vil vi påpeke at finmalt kalsiumkarbonat er et verdifullt jordforbedringsmiddel. Det kan gjerne tilsettes husdyrgjødsel for å vedlikeholde eller øke pH i jorda, og tilføre mineraler som plantene trenger, sier Løes.

De som har vært med i dette prosjektet, er RFF Midt, Omya Hustadmarmor AS, Ecopro AS, Møre og Romsdal fylkeskommune, Aukra næringsforum, SINTEF Energi, NMBU og svenske RISE.

Ref: Løes, AKL med flere: Effects of marble application to manure and anaerobic digestates