-At interessen er så stor tror Reidun Pommeresche skyldes at praktikerne ser at det er mye å hente på å forbedre jordstrukturen, men ikke lett å vite hvordan.

Pommeresche mener tett jord og pakka lag i jorda bidrar til at en ikke får utnytta avlingspotensialet til jorda. Det er mye å hente på bedret jordstruktur. Pakka sjikt finner vi vanligvis ved pløyedypet i jorda, men kan også finnes høyere oppe.

-Om jorda har godt med stabile jordaggregater, kalt grynstruktur, er den mer robust. Meitemark, bakterier og sopp kitter og vever sammen jordpartikler til større og stabile jordaggregater. I slik jord kan planterøttene vokse dypere og jorda kan ta opp i seg mer vann og næring, sier Pommeresche.

Tungt utstyr og tunge traktorer kombinert med vått klima gir lett pakking og lite luft i jorda både for bakterier, sopp og planterøtter. . Dette er det ingen enkel løsning på for plante skal både såes og høstes. Ved å grave i jorda, kan du se om dette er noe problem hos deg eller ikke. Det å ha levende planter i jorda hele året gjennom og prøve å redusere pakkingen ved å kjøre på når det er tørt nok og med lettest mulig utstyr bedrer jordstrukturen i jorda, sier Pommeresche. Hun mener ei jord med stabile jordaggregat og mer jordliv tåler svingninger i klima bedre. Hun håper at mer kunnskap om jordbiologi og jordstruktur kan føre til bedre utnytting av den jorda vi har i Norge.

Kursa som arrangeres er praktiske. Spadeprøver av jord ned til 40 cm dyp brukes til å diskutere plogsåle, pakking og grynstruktur. Deltakeren får se hvordan en tester jorda for pakking og om den lett eller vanskelig å infiltrere vann i jorda. Pluss at de får være med å telle og artsbestemme meitemark og se vanlige se spretthaler og midd. Dersom kløveplantene har rotknoller, og disse er rosa innvendig, vet man sikkert at denne planten skaffer seg nitrogen selv ved hjelp av nitrogenfikserende bakterier som lever i disse knollene. Er det godt med aktinobakterier i jorda, kan man kjenne en god jordlukt av det plantematerialer som er under omdanning i jorda.

Etter at kursa er gjennomført får deltakerne et kursbevis på at de har tatt «Jordlappen 1» eller «Jordlappen 2»
-Kursa skal være med på å øke bevisstheten og interessen for jordliv, jordstruktur, jordpakking og liknende hos både praktikere, veileder og andre. Det har også vært både lærere og elever fra videregående skoler med på kursene, det er ekstra kjekt. Pommeresche håper interessen for jord fortsetter og er klar for å stille opp for arrangører neste år også.

Jordlappen 1 og 2

Du kan ta jordlappen i flere trinn. Første trinn i jordlappen er introduksjon i generell bedømming av jordkvalitet. Dette kurset egner seg for voksne som er interessert i, og jobber med jord, eksempelvis gårdbrukere, studenter, hageeiere og andre. Andre trinn i jordlappen går mer i dybden og bygger på første trinn.

Jordlappen junior

Det er også laget et undervisningsopplegg for elever på barne- og ungdomsskolen. Opplegget kan gjennomføres i skolehagen eller andre uteområder ved skolen