24. og 25. juni 2019 ble det arrangert markdager i hvert av de tre forsøksfeltene i POTETGIV. I Sunndal møttes 8 aktive potetdyrkere med fire rådgivere/forskere, og fikk en rask innføring i hvordan man kan gå i gang med økologisk produksjon den dagen markedet etterspør slike poteter. I Trøndelag var det færre aktive dyrkere. Omsetningen går tregt, og volumene som omsettes er små. Dette skaper vonde sirkler som det er en utfordring å komme ut av. Men om forsamlingen ikke var tallmessig stor – 8 på markdagen på Byneset, og 7 i Levanger – så var engasjementet desto større. Her ble det diskutert både agronomi, foredlingsarbeid med nye potetsorter, og hvordan man kan få opp interessen blant markedsaktørene. Produksjonen av økologisk potet går godt i Midt-Norge, hvis bare forbruket kan ta seg opp. Merprisen for økopotet har vært svært høy i flere år, til dels både 2 og 3 ganger mer enn det betales for konvensjonell vare. Det hadde kanskje vært bedre om prisen var lavere, og forbruket høyere? Størst salg av poteter blir det når de selges i løsvekt. Kunne vi fått en butikkjede med på å prøve et «kefir-grep» etter inspirasjon fra TINE som la om all kefirproduksjon til økologisk på 90-tallet, og kun selge økologisk, uvaska potet i løsvekt, til 10-12 kr per kg, i oktober 2019? Aktører fra ulike deler av verdikjeden var med på markdagene, og prosjektet har i det minste bidratt til å friske litt opp i diskusjonen om hvordan omsetningen av økopotet kan øke. Foreløpig utgjør den bare 1,6% av potetforbruket.

Forsøksfeltene inspirerte i hvert fall til økologisk potetdyrking. Lysgrodde poteter, satt i jorda midt i mai, var i ferd med å dekke mellomrommet mellom fårene med frodige, grønne ris, og med videre god vekst kan det lett bli 2 tonn poteter på målet, mente potetekspertisen fra Toten. Nå blir det spennende å se når, og hvordan, den første smitten av tørråte kommer inn i hvert av feltene. Tørråtesoppen kan ta knekken på den friskeste potetplanta hvis værforholdene er lagelige, det vil så varmt og fuktig vær der bladene er våte over lengre tid. Når tørråten kommer må riset knuses, og mengden av potetknoller som er produsert fram til da registreres. Så blir potetene stående i jorda til det er mulig å ta dem opp og legge dem på lager i september. Da har kanskje potetene lagt på seg litt, med hjelp fra fotosynteseaktiviteten i de stenglene som står igjen?

Til vinteren skal vi gå gjennom potetene på lager og se om tidlige potetsorter kan brukes til lagringspotet, og om de smaker like godt som de potetene som vanligvis dyrkes til lagring og vinterkonsum, som Nansen og Asterix. Prosjektet vil da teste kokefasthet og smak, i samarbeid med engasjerte forbrukere og kjøkkensjefer rundt Trondheim.