Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) skal i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning, Landbruk Nordvest og Norges Vel etablere et nasjonalt kompetansenav for biogass.

Det er stor interesse for biogassproduksjon blant bønder og næringsaktører over hele landet. Men det finnes ingen dedikert rådgivningstjeneste med kompetanse til å støtte etableringen av nye produksjonsanlegg.

- Vi skal stå for den primære kunnskapsproduksjonen som skal brukes for å etablere en nasjonal rådgivningstjeneste for biogass og fornybar energi rettet mot norsk landbruk, forteller forsker Ingvar Kvande.

Det er mangel på kunnskap om biogass i hele landet. Målet med prosjektet er å gjøre kunnskap om biogass og fornybar energiproduksjon tilgjengelig på et tidlig tidspunkt i NLRs (Norsk landbruksrådgivning) rådgivingsprosess ute blant bønder i hele landet. Det er for eksempel billigere å legge til rette for biogassproduksjon i forkant, når man planlegger ny- eller ombygging av fjøs. I stedet for å gjøre dette i etterkant.

- Vi håper dette kan senke både kostnadene og terskelen for å starte opp med biogassproduksjon i norsk landbruk, fortsetter Kvande. Ved å gjøre forskning og erfaringer fra andre bønder tilgjengelig over hele landet vil vi bidra til at godt funderte anlegg realiseres.

NORSØK og Landbruk Nordvest skal samle og organisere eksisterende kunnskap og praktiske erfaringer som finnes i Norge i forbindelse med etablering av biogass- og fornybarproduksjon i tilknytning til landbruket. Denne informasjonen skal brukes som fundament i utdanningen av NLRs rådgiverkorps og Norges vels kursopplegg.

Norges vel skal opprette et kursopplegg basert på blant annet NORSØKS forskning og kompetanse og retter seg mot bønder og andre aktører som er interesserte i biogassproduksjon. Norges Vel skal i tillegg bidra til å etablere prosjekteringskompetanse innen NLR for tema som solceller, biovarme og energisparing.

Prosjektet finansieres av Landbruksdirektoratet.

Prosjektet «Rågass på flak» skal se på potensialet for å gjøre verdikjeden for biogass i landbruket mer lønnsom ved å produsere rågass lokalt og transportere denne i stedet for gjødsel.

- En av utfordringene i norsk sammenheng er at det er mange små driftsenheter spredt over hele landet, sier forsker Ingvar Kvande ved NORSØK. Hvis man skal ha noen få store biogassanlegg så må store mengder gjødsel fraktes over lange avstander. Dette er kostbart og tidkrevende.

Målet er å jobbe frem løsninger slik at man kan etablere små eller mellomstore biogassanlegg på grend/bygde-nivå som samler opp gjødsel fra lokale bønder. Slik håper man å slippe transport av store gjødselmengder over lange avstander for å produsere biogass. En del av bioresten som blir igjen etter gassproduksjonen skal tilbake på bondens åker som gjødsel. Ved lokal rågassproduksjon kutter man ned på returavstanden tilbake til gården.

Raffinering av rågass til ren gass av brukskvalitet er kostbart, og utfordrende å gjøre lønnsomt på små anlegg. Samtidig er det utfordrende å selge og distribuere gassen fra mange små anlegg spredt utover hele landet. Håpet er at man kan ta det beste fra to verdener og gjøre biogassproduksjonen mer lønnsom.

Mære landbruksskole er prosjekteier. Prosjektet er en teknisk-økonomisk studie finansiert av Innovasjon Norge som utføres i samarbeid med:

• Mære landbruksskole
• Ecopro AS
• Sintef Tel-Tek
• Tine
• Veas
• Biogass Møre
• Svanem biogass

Rapporten er forventet å være klar i løpet av første halvår 2021.

Biogassanlegget til Inge Hoemsnes fra Aureosen i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal er nyeste biogassanlegget på gardsnivå i Norge og ble satt i drift mot slutten av 2019.

Etter et knapt år med drift er det tid for å samle data og erfaringer og se på hvordan driften av anlegget kan utvikles. Anlegget produserer strøm og varme til eget bruk ved hjelp av en generator på 50 kW.

- Vi skal gjøre analyser, teste og samle informasjon om hvordan vi kan effektivisere og optimalisere drift av dette og andre anlegg rundt om i landet, sier forsker Ingvar Kvande.

Innsamlede data vil brukes til å justere parametre som innmating, omrøring, utnyttelse av energien på gården samt tilpasning av gjødslingsplan på bakgrunn av effekten av bioresten på plantevekst.

Det skal gjøres kjemiske analyser av råstoff og biorest fra prosessen der gjødsel omgjøres til biogass. I tillegg har Hoemsnes en miks av grise- og storfegjødsel på gården som ikke er undersøkt så mye før, noe som gjør det ekstra interessant å innhente data fra anlegget. Ny data vil man kunne gi bedre grunnlag for å optimalisere eksisterende anlegg, og ved bygging av fremtidige anlegg.

Man skal også måle hvor god energiutnyttelse anlegget har. Det vil si hvor godt elektrisitet og varme utnyttes og hvilke justeringer som kan gjøres for å utnytte energien bedre. Dette er informasjon som vil hjelpe i å beregne lønnsomhet når nye biogassanlegg skal planlegges og bygges.

Når gjødselen er ferdig i biogassproduksjonen, skal bioresten ut på jordene som gjødsel igjen. Her er det viktig å kartlegge hvilken gjødseleffekt man har, slik at man kan justere gjødslingsplan for kommende år. Her samarbeider NORSØK med Landbruk nordvest.

Prosjektet finansieres av Møre og Romsdal Fylkeskommune.