- Det er stort spenn i hvor mye karbon som finnes naturlig i norsk landbruksjord og på den enkelte gård, sier prosjektansvarlig Reidun Pommeresche. Innholdet av karbon spenner fra under 1% til over 10 % i mineraljord, og i myrholdig jordbruksjord kan det være over 30 % karbon.

Prosjektet skal finne ut:

• Hvor stor er karbonbanken i jord med eng- versus potetproduksjon?
• Hvordan endres jordas innhold av karbon over tid?
• Hvordan påvirker de to produksjonene jordlivet?

Landbruket har forpliktet seg til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. Når jorda brukes til gras, korn og grønnsaksproduksjon påvirker dette de naturlige prosessene i bakken og gir utslipp av klimagasser både fra jord og maskiner.

Bedre forvaltning og økt lagring av karbon i jord, bruk av underkultur, fangvekster og mer optimal bruk av gjødsel er viktige tiltak som skal bidra til å realisere den målsatte utslippsreduksjonen. For å kunne sette inn målretta tiltak for å begrense utslippene er det viktig med data om hvordan karbon oppfører seg i forskjellige jordarter og i ulike produksjoner under norske forhold.

Jord er som en bank der karbon hele tiden “settes inn” og “tas ut”. Innskudd i karbonbanken skjer via plantevekst, tilførsel av husdyrgjødsel eller annet organisk materiale som f.eks kompost. Uttak fra banken skjer når organisk materiale brytes ned av jordlivet og frigjøres som næring tilbake til plantene.

Til forskjell fra en virkelig bank er det prosessene i det biologiske kretsløpet som styrer hvor mye karbon som settes inn og tas ut fra jorda.

-Karbon fra lufta lagres i plantenes biomasse via fotosyntesen, fortsetter Pommeresche. Nedbryterorganismer som sopp, bakterier og meitemark bruker energien i karbonholdige stoffer, samtidig som de omdanner det til jord, plantenæring og CO2. Karbonet lagres med andre ord ikke stillestående i jorda, men blir en del av det biologiske kretsløpet der det sirkuleres fra en organisme til en annen. Derfor må vi se på karbonendringer i jord både over år og tiår får å forstå hva som skjer.

I tillegg kan spennvidden i naturlig karboninnhold være stor. Mellom 600 kg – 17 000 kg karbon per dekar i matjordlaget, avhengig av jordart og driftsmetoder. Kort fortalt er det mange faktorer som spiller inn på hvor godt karbonet utnyttes og lagres i jorda. Gårdbrukeren har begrenset mulighet til å kunne påvirke disse prosessene slik situasjonen er i dag.

For å kunne utnytte og bevare jordkarbon trengs verktøy som beregner karbonmengde og endringer over tid på en enkel måte ute hos bonden. Et viktig ledd i prosjektet er å utvikle og teste en beregningsmodeller under norske forhold, som lar bonde og rådgiver vurdere karboninnhold i matjordlaget og endring over tid. Dette er dataverktøy som lar bonde og landbruksrådgiver putte inn lett tilgjengelig informasjon om drift og jord, og få ut informasjon om karbonmengden i jorda.

Effekten av karbonboosting i moldfattig sandjord med ca 1,5 % karbon skal undersøkes der det er drevet intensiv potetdyrking over lang tid, sier Tatiana Rittl som er med i prosjektet. Her ønsker man å finne ut hvor stabilt karbonet er i jorda, og om det er mer biologisk aktivitet i jorda to år etter at det er tilført karbon. Dette gjøres i jord hos som tilhører bønder tilknyttet potetpakkeriet Sunndalspotet AS. Her har et annet NORSØK-prosjekt kalt MerMold tilsatt mye organisk materiale i form av hestegjødsel, biorest eller biokull dynket i flytende del av biorest. (Biorest er rester etter biogassproduksjon på husdyrgjødsel. red.anm)

Potet er en vekst som vil kunne vokse bedre om jorda klarer å holde på mer av karbonet i form av organisk materiale over tid, uten at det vaskes bort eller blir til karbondioksid. Sandjord med mer organisk materiale holder bedre på næring og vann, slik at jorda i tillegg kan bli mer motstandsdyktig mot tørke. Det blir også bedre levekår for jordliv i en sandjord med en viss mengde organisk materiale.

For å ha et sammenligningsgrunnlag skal det brukes tall fra gården Tingvoll Gard der det er sandjord med høyere innhold av karbon (3-5 %). Ved Tingvoll gard finnes det jordanalyser fra flere skifter med eng som er drevet økologisk de siste 30 åra.

I denne delen av studien ser man på hvordan langvarig økologisk dyrking påvirker naturlig karboninnhold og jordliv, for å sammenligne med den moldfattige jorda som har fått karbon tilført utenfra. Begge steder skal man prøve ut metoder/tester for å si noe mer om mengden og aktiviteten til jordlivet.