Ny vind i seilene for økologisk landbruk etter verdenskongress
Det økologiske landbruket har fått ny vind i seilene det siste året etter pandemi og en alarmerende klimarapport fra FN. Dette satte sitt preg på den økologiske verdenskongressen som nylig gikk av stabelen i Frankrike.
Den ledende klimaforskeren Johan Rockström ga sin støtte til viktigheten av å styrke det økologiske landbruket for å begrense global oppvarming. EUs kommisjonær for landbruk, Janusz Wojciechowski vil ha mye mer økologisk dyrking for å fremme biodiversitet, klima og småskala gårdsdrift.
-Unik opplevelse
- Det var det en unik opplevelse å lytte til Johan Rockström, den svært anerkjente svenske forskeren som etablerte konseptet «planetary boundaries», forteller seniorforsker Anne-Kristin Løes i NORSØK. Den svenske forskeren har i flere år har advart om hvordan vi for lengst har overskrevet grensene for biodiversitet og hvordan vi forvalter nitrogen og fosfor.
Rockström fortalte kongressen at verden er på vei inn i en kritisk periode med klimaforandringer der landbruket er en av de viktigste årsakene. Men som også har potensiale til å løse mange av problemene. Økologisk dyrking med mer binding av karbon i jorda kan være et vesentlig bidrag, men det forutsetter at vi slutter å ødelegge intakt natur og fruktbar jord. Han foreslår en ny definisjon av bærekraftig utvikling, nemlig «Equity and prosperity within planetary boundaries», der de 17 målene for bærekraftig utvikling sees i sammenheng med de ni områder som definerer planetens tålegrenser.
Tingvoll på verdenskartet
Om lag 1500 mennesker fulgte det digitale programmet for den 20. verdenskongressen for økologisk landbruk (Organic World Congress), mens om lag 250 var samlet i Rennes i Bretagne, Frankrike der konferansen foregikk fysisk. Fra øko-miljøet på Tingvoll deltok Kirsty McKinnon (NORSØK), Anne-Kristin Løes (NORSØK), Randi Frøseth (NIBIO) og Steffen Adler (NIBIO) med presentasjoner om hvordan godt kompostert løv og hestegjødsel kan erstatte torv i oppalsjord, hvordan fisk og algerester kan gi prima gjødselvirkning, hvordan utvalget av kornsorter kan bli større for dem som dyrker økologisk hvete til brødbakst, og hvilke strategier ni norske øko-melkeprodusenter har brukt for å øke selvforsyninga med fôr.
Kunnskap og inspirasjon
Det ble gitt mange fremragende foredrag under kongressen. Blant annet ble det ble vist hvordan omlegging til økologisk dyrking kan bedre livsgrunnlaget og økonomien til småbønder i utviklingsland, bare de får opplæring og hjelp til å komme i gang.
I Kenya viser forskning at råfosfat tilsatt lokalprodusert sitronsaft kan gi like god avlingsrespons som superfosfat.
I Tyskland diskuteres det om halm heller bør kuttes opp og tilsettes biogassanlegg i stedet for å legge det på jorda etter tresking. Fordi dette kan føre til tap av karbon i halmen og organisk materiale i jorda. Når mikrolivet først er i gang med nedbrytning konumerer de mer organisk materiale enn bare halmen.
I Danmark gjennomføres det et omfattende prosjekt for å øke avlingsutbyttet i økologisk grønnsakdyrking gjennom «doble avlinger», samtidig som man vil klare seg uten bruk av innkjøpt husdyrgjødsel. Tilpasning til en framtidig diett med langt mindre kjøttforbruk enn i dag er i full gang, ikke minst innen forskning.
Økologisk landbruk med EU og FN i ryggen
EUs landbrukskommisjonær, Janusz Wojchiechowski fortalte om viktigheten av økologisk landbruk er for å oppnå målsetningene i «Green deal». Målet om 25% økologisk landbruk innen 2030 kan kanskje påvirke politikken her hjemme også, der mange etterlyser et tallfestet mål foir økologisk produksjon.
I september avholdes et toppmøte i FN om matvaresystemer, der generalsekretær Louise Luttikholt fra IFOAM Organics International er invitert inn som ekspert. FN har lenge pekt på betydningen av økologisk landbruk for å redusere sult og fattigdom, noe Martin Frick fra FNs generalsekretariat, som er sentral i dette toppmøtet understreket da han som siste taler fikk avslutte den økologiske verdenskongressen.