Møre og Romsdal har en variert og utfordrende geografi som gjør at melkeproduksjon med moderne krav om effektivitet blir vanskelig mange steder. Mobile melkeroboter kan gjøre det mulig å ta i bruk beiting på areal der mekanisk høsting er vanskelig, på overflatedyrka mark og kulturbeiter og i tilknytning til utmark og skogsbeite.

Møre og Romsdal er et betydelig landbruksfylke og en stor melkeprodusent. Likevel er 17% av matjorda, eller et areal på samme størrelse som 28.000 fotballbaner ute av drift.

En av grunnene til dette er at mye beiteressursene er i utmark eller spredt utover større områder, delt opp av brattlendt terreng eller vann. Ofte er disse områdene langt unna fjøset der melkeroboten normalt står. En mobil melkerobot gjør at man kan kombinere effektiviteten en robot gir med økt beitebruk.

I landbruket ser man en eksplosiv kostnadsøkning og at arbeidsbelastningen øker. Denne utviklingen krever at en tenker alternativt. Dette prosjektet vil levere kunnskap som er viktig for å gjøre mindre og mellomstore melkebruk økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftige. Økt bruk av beite kan bidra til å opprettholde sysselsetting lokalt og gi økt verdiskaping. Både i landbruket og i tilknyttet industri, som handel og turisme.

Vi trenger å bli å produsere mer mat selv i Norge, og det betyr også økt selvforsyning av fôr til husdyra. Det betyr at vi må øke produksjonen av lokalt fôr og hente mer ressurser fra utmarka. Økt bruk av fulldyrka areal til fôrproduksjon til husdyr konkurrerer med produksjon av planter som kan gå direkte til menneskemat, som korn, grønnsaker og rotfrukter. Dette er også med på å redusere selvforsyningsgraden og matsikkerheten. Det er derfor viktig å utnytte beiteressursene og utmarka i større grad til kjøtt og melkeproduksjon, slik at den best egna matjorda kan bli brukt til dyrking av matvekster.

Samtidig må landbruket bidra til å nå landet sine klima- og miljømål, og regelverket for dyrevelferd må oppfylles som et minstekrav. Driftssystemene må kunne dokumentere at de leverer både på klimagassutslipp, biologisk mangfold, arealbruk og dyrevelferd. Driftsopplegget må også være økonomisk og sosialt bærekraftig for bonden.

Beitebruk har potensiale til å øke organisk materiale i jorda og binde karbon. I tillegg trengs det mindre maskinbruk og mindre energi når dyra beiter. Det reduserer klimagassutslipp og øker biologisk mangfold på arealet. Hvis en kan oppnå samme melkeproduksjon med beiting som med innefôring, vil en redusere karbon-fotavtrykket per liter produsert melk sammenligna med andre systemer.

En annen og underkommunisert konsekvens av mindre beitebruk er det åpne kulturlandskapet er en viktig del av opplevelsen for det økende antallet turister som besøker fylket. Uten landbruket gror kulturlandskapet igjen til kratt og skog, noe som stenger igjen landskapet og gjør turer i skog og mark utilgjengelig og vanskelig.