Tekst : Alexandra Devik og Marit G. Wright, Økologisk Norge

Som mulig eller fersk økobonde, har en mye å gjøre seg kjent med, og det kan være lett å gå på noen snublesteiner. Da er et faglig nettverk gull å ha med seg. Det fikk de 20 ferske økobøndene i ulike stadier av oppstarts- og omleggingsfasen erfare, da de møttes på Opaker gård i Solør nå i begynnelsen av året. Målet var å bli kjent med hverandre, dele erfaringer og lære mer om hva det innebærer å drive økologisk produksjon.

På vakre Opaker Gård ble de tatt godt imot og vist rundt av Inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft, Kjersti Rinde Omsted. Hun og mannen, Arne Wilhelm, driver en allsidig økologisk produksjon på om lag 1700 mål, med dyrking av urkorn av emmer, spelt, dala landhvete, gras og juletrær. De driver også andelslandbruk med flere ulike grønnsakssorter, grasfora storfe, shropshire-sau og gårdshotell. Oppbygging av jordliv, biologisk mangfold og et godt samspill mellom dyr og mennesker former valgene på Opaker.

Deltakerne fikk også møte økobonden Heinrich Jung, med 25 års erfaring som økobonde i Solør, der han produserer økologiske grønnsaker, korn og frilandsgris, med både økologisk og økonomisk bærekraft i førersetet.
Dette ble et møte som ytterligere styrket deltakernes engasjement og interesse for å drive økologisk.
Til sammen representerer disse to økologiske gårdene et stort mangfold av vekster og husdyr, begge med særlig oppmerksomhet på samspill og helhet, men også formet av markedsmulighetene.

Deltakerne på samlingen fikk lære mye nytt, både av hverandre, fra forskere og fagfolk fra NORSØK, NLR og Økologisk Norge, og ikke minst fra bøndene Kjersti og Heinrich.

Som ferske i øko-sammenheng, har hver og en sine unike utgangspunkt og ulike rammer for veien videre. Slik utgjør de et mangfold av forskjellige gårdsbruk, produksjoner og interesser. Nå har den engasjerte gjengen sammen fått utviklet et nettverk å støtte seg til for inspirasjon og deling av fagkunnskap. Her vet de at de har et felles verdigrunnlag i økologisk produksjon og de verdiene det representerer. Et nettverk som dette kan bidra pågangsmot og viktige rettesnorer for veien videre for ferske økobønder.

– Økologisk landbruk er kunnskapsbasert og framtidsretta, sier Marita Eri Mo. – Ein spelar på lag med naturen og ein må tenkje heilskap.
Det var i fjor at Marita kjøpte tilbake familiegården Eri i Lærdal med 150 mål dyrka jord, som før har vært i konvensjonell produksjon av potet, grønnsaker, frukt og bær, men de siste årene vært ute av aktiv drift. Det vil Marita gjøre noe med, i første omgang ved å satse på en mangfoldig produksjon med direkte samarbeid og salg til forbrukere.
Marita ser for seg å starte med en mindre teig på gården til andelslandbruk, i tillegg til å bygge opp igjen eplehagen etter besteforeldrene. Resten av de 150 måla blir fortsatt leid ut.

Marita har utdanning innen økologisk landbruk fra Blæstad, har tatt birøkterkurs og deltatt på inkubatorprogrammet for markedshager i Vestland. Hun er og norsklærer og har svennebrev som keramiker. Marita, som avla svenneprøven med keramiske former til dyrking, bearbeiding og oppbevaring av mat, gleder seg til å finne en produksjon og aktivitet på gården som passer sammen med hennes kompetanse og interesse. Hun har flere års erfaring som styremedlem og andelshaver på et andelslandbruk, så det er en kjent modell hun vil ta i bruk.

– Det vekkar vitebegjæret å prøve å forstå nokon av dei samanhengane ein ser rundt seg og eg blir heile tida imponert over den kompleksiteten og det samspelet ein finn i naturen. Når alt kjem til alt handlar det om å leggje til rette for eit rikt naturmangfald og skape områder som er gode å vere i for både menneske, dyr, insekter og planter. Økologisk er framtida.

– Økologisk drift er utgangspunktet for at vi har valgt å drive jorda, og vi ser på det som vårt ansvar å forvalte den godt, forteller Ragnhild og Tore Næss fra Akershus. – Vi ønsker å bidra til at jorda blir bygget opp, med de positive ringvirkninger dette vil gi.
For noen år siden kjøpte de familiegården Kjustad på ca 120 mål jord, i tidligere Fet kommune, ikke langt fra Lillestrøm. Hele familien er engasjert. De er nå i full gang med å pusse opp hus, planlegge hva de vil produsere og samle inspirasjon og kunnskap.
Alle fire barna flytter med når huset er klart: En sønn som går på Sogn Jord- og Hagebruksskule, to døtre som er i tømrerlære og yngstemann på ungdomsskolen.

Gården har tidligere vært drevet med konvensjonell kornproduksjon, men er nå allerede på andre året i karens for omlegging til økologisk, med kornproduksjon av havre og bygg. Nå vil de se hva mer de skal gjøre på gården, som å etablere et sagbruk og vurdere å skaffe husdyr.

– Jeg er opptatt av hvordan landbruket kan fremme helhetlig helse og inkluderende lokalsamfunn, sier Ingvild Haugen, – gjennom å bygge sunne og mangfoldige økosystemer over og under bakken, å jobbe på lag med naturen og forvalte naturressursene på best mulig måte.

Ingvild er utdannet agroøkolog og skrev masteroppgave om hvordan lykkes med læring og sosial inkludering i andelslandbruk. Nå jobber hun for innovasjon og næringsutvikling på Haugalandet og har nylig kjøpt småbruket Urheim på 10 mål, i Nedre Vats i Vindafjord. Der vil hun i første omgang dyrke grønnsaker og bær til eget bruk, ha sauer på sommerbeite og sysle med oppussing og vedlikehold.

På mange måter har hun flyttet hjem.
For i nabobygda ligger familiegården der hun har er oppvokst, en stor flott konvensjonelt drevet melkegård med grasproduksjon, gris, sau og et omfattende og aktivt Inn på Tunet-tilbud.

Foreldrene driver fortsatt gården, Ingvild har odel, men også yngre søsken, så hun er nå i prosess for å finne ut hva hun vil drive med og i hvilken skala. Da er det godt å ha litt tid.

«Kompetanse til nye bruk og brukere – webinarserie og samling for økologiske produsenter» er prosjektets fulle tittel. Det er et samarbeid mellom Norsøk, NLR og Økologisk Norge. Gjennom to runder med webinarserier og en fysisk samling i 2024, har prosjektet hatt som formål å bidra med kunnskapsutvikling, nettverk og inspirasjon for at flere velger å starte med – eller legge om til – økologisk produksjon. Erfaringen er at slik nettverks- og kompetansebygging kan være avgjørende for å lykkes i en krevende oppstarts- og omleggingsfase.

Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet.