Forskning på gårdsnivå: På Tingvoll gard produseres det både melk og biogass samtidig som man tester ut mange forskjellige metoder for å måle og begrense klimagassutslipp. Dette betyr mye prøving og feiling som kan komme gårdbrukere og studenter til gode, som slipper å gjøre de samme feilene om igjen. Dette var utgangspunktet for det nylig avholdte fjøsmøtet på gården. (Foto: Vegard Botterli)
Forskning på gårdsnivå: På Tingvoll gard produseres det både melk og biogass samtidig som man tester ut mange forskjellige metoder for å måle og begrense klimagassutslipp. Dette betyr mye prøving og feiling som kan komme gårdbrukere og studenter til gode, som slipper å gjøre de samme feilene om igjen. Dette var utgangspunktet for det nylig avholdte fjøsmøtet på gården. (Foto: Vegard Botterli)

Reduksjon av klimautslipp og bedre bruk av husdyrgjødsel på gårdsnivå

Reduksjon av klimagassutslipp fra gjødsellager og bedre utnyttelse av næringsstoffer i husdyrgjødsel henger ofte sammen. Jo mer vi klarer å redusere utslippene, dess mer næringsstoffer blir det igjen i gjødsla.

NORSØK og NLR inviterte nylig gårdbrukere og agronomistudenter til fjøsmøte for å se på ferske klimagassmålinger på gårdsnivå, og tiltak og teknologi for bedre gjødselhåndtering.

Krevende utslippsmålinger

Første bud for å redusere klimagasser er nøyaktige målinger av utslipp fra gjødsellager. Temperatur, tidspunkt, vind og møkkas egenskaper er blant parametrene som er viktige for å forstå hva som skaper klimautslipp. For å redusere utslippene må forskerne forstå hva som stimulerer utslipp og når disse utslippene oppstår.

Gassutslipp fra gjødsla beregnes ut fra prøver av luft som samler seg i en boks som senkes ned på gjødseloverflata. Vi tar prøver med korte mellomrom. Ut fra forandringer i konsentrasjonen av ulike gasser i lufta kan vi beregne hvor mye klimagass som slippes ut i løpet av en time.  Det er mest metan, derfor konsentrerer vi oss om denne gassen.  (Foto: Martha Ebbesvik) (Foto: Martha Ebbesvik)
Gassutslipp fra gjødsla beregnes ut fra prøver av luft som samler seg i en boks som senkes ned på gjødseloverflata. Vi tar prøver med korte mellomrom. Ut fra forandringer i konsentrasjonen av ulike gasser i lufta kan vi beregne hvor mye klimagass som slippes ut i løpet av en time. Det er mest metan, derfor konsentrerer vi oss om denne gassen. (Foto: Martha Ebbesvik) (Foto: Martha Ebbesvik)


Manuelle prøver for usikre

Senierforsker Sissel Hansen og rådgiver Martha Ebbesvik (NORSØK) har jobbet tett sammen for å samle inn slike målinger i prosjektet Skitgass. Etter å ha dratt rundt på gårder og tatt manuelle prøver over en periode, ble det klart at det var for mange potensielle feilkilder med denne metoden.

Lasere brukes til å bestemme hvor langt ned det er til gjødsla. Dette kombineres med prøver av gjødsla. For å kunne sammenligne metanutslipp fra ulike gjødsellager, er det viktig å vite hvor mye gjødsel det er i lageret.
Lasere brukes til å bestemme hvor langt ned det er til gjødsla. Dette kombineres med prøver av gjødsla. For å kunne sammenligne metanutslipp fra ulike gjødsellager, er det viktig å vite hvor mye gjødsel det er i lageret.


Ny teknologi

Her måtte man måtte utvikle helt ny teknologi og metodikk for å måle de ulike parameterne kontinuerlig hele døgnet. NMBU utviklet et system med digitale sensorer som henges over gjødsellageret og som sender data kontinuerlig.

Prosjektet har allerede testet første generasjons sensorer. og skal snart ta i bruk andre generasjon, som man håper skal være gode nok til å gi god data om klimagassutslippene.

Det er vanskelig å få gode målinger av metanutslipp når det er skorpe eller hinne på gjødsla. Vi trenger også kontinuerlige registreringer av metanutslipp slik at vi også får med utslipp når det røres om i kjelleren. Dyktige ingeniører ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilpasser metansensorer til å registrere metankonsentrasjon over gjødsellager.
Det er vanskelig å få gode målinger av metanutslipp når det er skorpe eller hinne på gjødsla. Vi trenger også kontinuerlige registreringer av metanutslipp slik at vi også får med utslipp når det røres om i kjelleren. Dyktige ingeniører ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilpasser metansensorer til å registrere metankonsentrasjon over gjødsellager.

Bedre lagring av gjødsel for mindre utslipp

For å få ned utslippene fra gjødsellager er man avhengig å finne løsninger som er praktisk gjennomførbare for den enkelte bonde. Redusert temperatur i gjødsellager, bygging av tak over kummen og innmating av fersk gjødsel fra bunnen er slike praktiske tiltak.

Utslipp av klimagasser kommer fra kjemiske prosesser som går fortere når det er varmt. En enkel måte å begrense temperaturen på, vil være å grave nye gjødsellager ned i jorda og bygge nye gjødsellager på steder der det er naturlig skjermet fra direkte sollys. Gjødselkjellere er kaldere enn utendørs lager. Tømming av gjødsellager i forbindelse med våronna i mai vil bidra til at det er mindre gjødsel på lager når det er varmt.



2021 06 104

I gjødsellager som får tilført møkk fra bunnen av tanken vil det dannes ei skorpe på gjødsla siden de faste fibrene i gjødsla flyter opp, der de tørker og binder seg sammen. Tak over lageret gir større lagerplass fordi en unngår regnvannet. Skorpa blir også tørrere.

Gjødselseparator og kompostering

Bløtgjødsel inneholder mye fiber og næringsstoff. Blant annet ammoniumnitrogen. Når det er høyt fiberinnhold så infiltrerer gjødsla langsomt i jorda og mye av ammoiumnitrogenet kan fordampes som ammoniakk (NH3)om ikke gjødsla spres i kaldt og vått vær eller fortynnes med vann. Ved å separere den flytende og den faste delen av gjødsla vil den flytende delen vil renne raskt ned i jorda og ammoniakktapet vil bli lavt.



Den faste delen legges til kompostering i en ranke slik at fiberen i gjødselen bli omdannet til stabil jord som kan brukes til gjødsel og jordforbedring. Komposten vendes med jevne mellomrom slik at komposteringsprosessen går fortere.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.