Seniorforsker Sissel Hansen og rådgiver Martha Ebbesvik (NORSØK) har jobbet tett sammen for å samle inn målinger av metanutslipp i prosjektet Skitgass. Etter å ha dratt rundt på gårder og tatt manuelle prøver over en periode, ble det klart at det var for mange potensielle feilkilder med denne metoden.

I videoen under kan du se hvordan disse målingene ble foretatt:

For å bøte på dette er man nå i ferd med å utvikle ny teknologi og metodikk for å måle de ulike parameterne kontinuerlig hele døgnet. NMBU utviklet et system med digitale sensorer som henges over gjødsellageret og som sender data kontinuerlig.

Prosjektet har allerede testet første generasjons sensorer. og skal snart ta i bruk andre generasjon, som man håper skal være gode nok til å gi god data om klimagassutslippene.

Diskusjonene under møtet avdekket hvor komplekse metanutslippene fra bløtgjødsel egentlig er. I tillegg til at temperaturen har en stor innvirkning på dannelsen av metan, spiller flere andre faktorer inn. Det viste seg at temperatur alene ikke kan forklare utslippene ved lave temperaturer – noe som gjør det utfordrende å utvikle en modell som nøyaktig forutsier metanproduksjonen fra bløtgjødsel.

For eksempel har oppbevaringstiden av gjødsla i varme fjøsrom, mengden resterende gjødsel når nye mengder tilføres, samt det organiske materialets kvalitet (inkludert karboninnhold) en innvirkning på utslippene. I tillegg påvirkes dannelsen av metan av skorpas tykkelse og porøsitet på gjødsellageret. Slike detaljer gjør at presis modellering av utslippene blir krevende.

I Norge benyttes en modell utviklet av FNs klimapanel (IPCC) – kjent som Tier 2-modellen – for å beregne klimagassutslipp fra bløtgjødsel. Denne modellen tar utgangspunkt i data om antall dyr, mengden organisk materiale i gjødsla, og gjennomsnittstemperaturen i ulike regioner i Norge. Modellen anslår også hvor ofte gjødsla fjernes fra lageret. Likevel er det flere faktorer som bidrar til usikkerhet i modellens beregninger, som usikkerheten knyttet til metanproduksjonskapasitet (B0) og metankonverteringsfaktoren (MCF).

Flere tiltak som potensielt kan redusere metanutslippene ble diskutert på møtet. Blant dem var:

• Fullstendig tømming av gjødsellagrene mellom fyllinger
• Oppbevaring av bløtgjødsel ved lavere temperaturer
• Unngå å blande fersk gjødsel med biorest på lager
• Tilsetting av små mengder svovelsyre for å hindre metandannelse

Det var bred enighet blant deltakerne om at videre forskning er nødvendig for å dokumentere utslippene nøyaktig og utvikle bedre tiltak for å redusere dem. Dette gjelder spesielt for tilpasning til norske forhold, der kaldere klima og spesifikke lagringsrutiner krever skreddersydde løsninger.