Fra fiskeslam til energi og fruktbar jord?
Hvert år produserer norsk oppdrettsnæring store mengder fiskeavfall. I dag ser forskere på hvordan dette avfallet kan bli en verdifull ressurs i jordbruket – gjennom biogassproduksjon og som bærekraftig gjødsel.
Nylig møttes forskere fra Nofima, NORSØK, NIBIO og NORSUS på Tingvoll for å diskutere hvordan næringsstoffene i fiskeslam og annet oppdrettsavfall kan utnyttes bedre.
"Vi ser et stort potensial for å bruke fiskeavfall i biogassproduksjon og som gjødsel," fortalte Ingvar Kvande (NORSØK).
Biogass og gjødsel fra fiskeslam
Bakgrunnen for besøket var et ønske om mer samarbeid, aktualisert gjennom forskningsprosjektene Greenhood og Circulizer. Her undersøker NORSØK (og mange samarbeidspartnere) hvordan næringsstoffene nitrogen og fosfor kan håndteres mer effektivt i både havbruk og landbruk. Da er det behov for Nofima sin kompetanse og erfaring. Nofima er også interessert i mer samarbeid for å få en bedre forvaltning av næringsstoff innen akvakultur.
Et av områdene som undersøkes, er hvordan fiskeslam kan brukes i biogassproduksjon og som jordforbedringsmiddel. Tatiana Rittl (NORSØK) leder en arbeidspakke i Circulizer-prosjektet, hvor man blant annet ser på hvordan fiskeslam og ensilasje fra død fisk vil påvirke kvaliteten på gjødselen man får ut av biogassproduksjonen.
I et feltforsøk i 2024 ble det testet ulike blandingsforhold av husdyrgjødsel og fiskeslam. Foreløpige resultater viser at det ble betydelig bedre nitrogenutnyttelse i enga når blandingen av husdyrgjødsel og fiskeslam var utråtna til biogass, spesielt når råtneresten var separert i en fast og en flytende del og den flytende delen ble brukt til gjødsel. Dette kan bety at fiskeslam kan brukes som en næringsrik gjødsel, men videre forskning er nødvendig for å fastslå de langsiktige effektene på jordsmonn og plantevekst.
Metanutslipp fra gjødsel
Sissel Hansen (NORSØK) presenterte resultater fra Skitgass-prosjektet, der man har avdekket lovende resultater knyttet til reduksjon av metan. Dette er en stor kilde til klimagassutslipp i landbruket, blant annet fra gjødsellagre. Sissel viste at det kan være overraskende store variasjoner i metanutslipp fra gård til gård.
En av gårdene med lave utslipp tilsetter finmalt kalkslurry til gjødsla. Kan dette redusere utslipp av metan, og er det i så fall kalken, eller kanskje heller dispergeringsmiddelet? Dette jobber man videre med å undersøke, for å bidra til reduserte klimagassutslipp fra landbruket.
Minst mulig slam en målsetning i fiskeoppdrett
I resirkulerende oppdrettsanlegg (RAS) er det viktig å kontrollere hvordan næringsstoffer håndteres. Samtidig som det er ønskelig å ikke bruke for mye nytt vann i den daglige drifta, må fisken ha reint nok vann til å trives. Dr. Andre Meriac (Nofima) oppsummerte hvordan oppløste næringsstoff (nitrogen, fosfor, organisk karbon) er en utfordring, siden oppløst materiale er vanskelig å rense ut og gjøre tilgjengelig som gjødsel.
Fôrkvalitet og fôrutnyttelse har stor betydning for hvor mye slam som produseres. Turid Synnøve Aas (Nofima) påpekte at "den første prioriteten bør være å oppnå 100 % fôrutnyttelse, men dette er ikke realistisk i praksis." Likevel kan bedre tilpasset fôr bidra til mindre avfall og mer effektiv bruk av ressurser. Noe som kan bety mindre tilgjengelige næringsstoff til biogass og gjødsel, men mindre belastning på vannet som oppdrettsanleggene slipper sitt produksjonsvann ut i.
Muligheter for bedre ressursutnyttelse
Forskerne ser på flere muligheter for å redusere tap av næringsstoffer. Joshua Cabell (NORSØK) presenterte et eksperiment der sagflis ble brukt for å fange nitrogen og fosfor i fiskeslam. Slike løsninger kan bidra til å redusere næringsinnholdet i vann som slippes ut, men da trengs det en god plan for bruken av sagflisa med næringsstoffer i.
Videre samarbeid mellom forskningsinstitusjonene vil undersøke hvordan fiskeavfall best kan brukes i jordbruket. Forskerne er enige om at det er store muligheter for en tettere kobling mellom akvakultur og landbruk, og at man kanskje også kan samarbeide mer om kjemiske analyser.
Med økt fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi må vi finne løsninger som utnytter biologiske ressurser bedre. Fiskeavfall er en viktig brikke i dette arbeidet, og forskningaktivitetene på Nordmøre gir oss økt kunnskap om å kople blått og grønt tettere sammen.