Europa har i mange år satset på stadig mer intensiv matproduksjon. Det har gitt økte avlinger og mer kjøtt og melk, men også noen baksider. Når gårdene blir større og mer spesialiserte så hoper det seg opp husdyrgjødsel i enkelte regioner. Mens andre steder må importere dyr kunstgjødsel.

Store mengder nitrogen fra gjødsel og fôr går tapt til luft og vann og bidrar til både forurensing og klimaendringer. Samtidig ser vi at biologisk mangfold forsvinner når det dyrkes monokulturer.

Situasjonen er blitt enda mer aktuell med dagens usikre verdenssituasjon. Krigen i Ukraina har gjort mineralgjødsel (kunstgjødsel) dyrt og mer usikkert å få tak i. Det blir viktigere enn noensinne å ta vare på alle næringsstoffene vi har tilgjengelig.

Husdyrmøkka er gull verdt for bonden. PROENV-prosjektet handler nettopp om å bruke dette "gullet" effektivt, slik at plantene kan nyttegjøre seg næringen istedenfor at den går tapt.

PROENV er et europeisk forskningssamarbeid som jobber for å balansere matproduksjon med miljøhensyn. Prosjektet ledes av Aarhus University i Danmark, og har hatt med seg Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Norge, forskningsinstituttet IRTA i Spania, samt to italienske universiteter (Università Cattolica del Sacro Cuore og University of Milano).

Forskerne har undersøkt tiltak på flere nivåer:

• Tiltak på jordet: Prosjektet tester ulike grep for å redusere nitrogentap fra åkeren. For eksempel kan fangvekster sådd etter innhøsting suge opp overskuddsnæring, slik at minst mulig næring renner bort eller fordamper.
• Tiltak på gården: På gårdsnivå kan bedre fôring og gjødsellagring kutte utslipp.
• Tiltak regionalt: Regionalt handler det om å koble plante- og husdyrbruk. Overskuddsmøkk fraktes fra husdyrtette områder til steder med underskudd, slik at næringsstoffene blir brukt i stedet for å gå til spille.

Etter tre år med forskning har PROENV kommet fram til en rekke tiltak for et mer effektivt og miljøvennlig landbruk. Nå gjenstår det viktige arbeidet med å få kunnskapen ut i praksis. Resultatene skal deles med bønder, rådgivere og myndigheter over hele Europa.

Målet er at både små og store grep tas i bruk for å sikre bærekraftig matproduksjon. I en verden full av usikkerhet trenger vi all den maten vi kan dyrke, og vi må dyrke den på en måte som også ivaretar planeten.

Gjennom prosjektet har man intervjuet bønder og myndigheter i Norge, Spania og Italia for å finne ut mer om hvor skoen trykker når man skal forbedre landbruket.

Tilbakemeldingen er at mer miljøvennlig gårdsdrift krever tid, penger/teknologi og mennesker med kunnskap. Disse tre faktorene er mangelvare i det meste av landbruket i Europa. I tillegg påvirker disse faktorene påvirker hverandre i forskjellig grad.

Hvis man eksempelvis skal ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi. Så krever det i tillegg til penger også mye tid, og menneskene må ha kunnskapen som trengs for å hente ut miljøgevinstene.

Som en del av PROENV-prosjektet har Kristian Hansen sammenlignet økologiske og konvensjonelle melkebruk i Norge i doktorgraden.

Resultatene viste at økologiske gårder i snitt hadde lavere klimagassutslipp og nitrogenintensitet, men samtidig noe høyere arealbruk. Likevel kan begge driftsformer styrkes betraktelig gjennom smartere bruk av husdyrgjødsel og dyrking av belgvekster, som både kutter utslipp og forbedrer lønnsomheten.

Ved å utnytte lokale ressurser og redusere behovet for kunstgjødsel, peker studien på klare muligheter for å kombinere bærekraft og økonomisk gevinst – uavhengig av om gården er økologisk eller konvensjonell.