Bedre økonomi og bærekraft i lammeproduksjonen gjennom utvikling av økonomisk rådgivingsverktøy for optimal og individuell tilpasset valg av rase.

Dette prosjektet har som mål å redusere tap av lam på beite ved å se på hvilke raser som er best tilpasset ulike miljø.

Tap av sau på utmarksbeite på grunn av sykdommer og rovdyr fører til et nasjonal årlig tap på rundt 100 millioner kroner og er et alvorlig dyrevelferds problem. Valg av sauerase og kunnskap om hvordan ulike raser fungerer i ulike miljø har hatt liten oppmerksomhet. I økologisk produksjon så er et viktig mål å sikre god helse og velferd gjennom bruk av robuste dyr som er tilpasset miljøet de er i. Man vet at gener og miljø virker sammen i et komplekst samspill. Det at en rase/et individ produserer bra i ett miljø betyr ikke at det også gjør det i et annet miljø. Rovdyr og sjukdom er viktige miljøfaktorer på beite som påvirker tilvekst og overlevelse, og en rase/et individ som har god tilvekst og overlevelse i et miljø, kan produsere dårligere i et annet miljø. Norsk kvit sau (NKS), som er den mest utbredte rasen i Norge, er for eksempel kjent for å gå mindre i flokk enn norsk spæl sau.

Dyr som er dårlig tilpasset miljøet de skal produsere påvirker økonomien, og dette er noe som bør få større fokus i produksjonsrådgivningen. I dag har vi begrenset kunnskap om enkelte saueraser/individ har lavere dødelighet og høyere produksjon i beiteområder med ulike tapsårsaker (rovdyr/sjukdom). Det fører igjen til at vi ikke har tilgang til et rådgivingsverktøy som kan brukes til å velge den rasen eller de avlsdyrene som gir minst tap, høyest produksjon og best økonomisk avkastning i det området dyreeieren har sine beitedyr.

Målet med prosjektet er å utvikle et praktisk rådgivingsverktøy som kan bidra til redusert tap av beitedyr og en bedre økonomisk- og dyrevelferdsmessig produksjon. Arbeidet deles inn i tre arbeidspakker (AP). AP1 har som mål å finne sammenheng mellom genetikk (rase) og produksjon (overlevelse og tilvekst) av lam, i forhold til om tapsårsak i beiteområdet er sykdom eller rovdyr. Vi velger ut et stort antall beitelag som har flere raser (først og fremst NKS og Spæl), og som kan kategoriseres som enten «rovdyrområder» eller «sykdomsområder». Gjennom å sammenligne dødelighet og produksjon på de ulike rasene i disse områdene kan vi avgjøre om det er forskjell på hvordan rasene takler sjukdom og rovdyr. Informasjon fra AP1 brukes i AP2 til å utvikle en økonomisk modell som fungerer som et rådgivingsverktøy for dyreeierne. I AP3 er målet å fokusere på rovdyrsproblematikk og adferd. I tillegg vil vi se på potensialet for å bedre leder- og flokkegenskaper hos sau. For å sikre ei etisk og økonomisk bærekraftig beitenæring så er det viktig å ha fokus på robuste dyr som takler miljøet de skal være.