Vi vet at alveld er en stor tapsfaktor på utmarksbeite i kystfylkene, selv om vi ikke vet det eksakte omfanget fordi sykdommen ikke er meldepliktig. Sykdoms-utbredelsen og de påfølgende tapene varierer både i tid og rom, og er vanskelig å forutsi. Dette gjelder både direkte tap (dødelighet) og indirekte tap (redusert tilvekst, sekundærinfeksjoner og nedsatt slaktekvalitet). Det store tapet av sau og lam på utmarksbeite er en etisk utfordring når det gjelder dyrevelferd og er en flaskehals når det gjelder å utnytte ressursene i utmarka til matproduksjon og kulturlandskapspleie. Per i dag finnes ingen effektive forebyggende tiltak mot alveld. En har lenge antatt at sykdommen henger sammen med inntak av romeplanten. Forskning på alveld har foregått i mange år her i landet. I beitesesongen 2007 ble det i et forsøk i Halsa kommune på Nordmøre gjort funn av et utvalg av blågrønnbakterier/ cyanobakterier. Funnet fikk stor betydning for den videre alveldforskningen. Enkelte av disse bakteriene produserer giftstoffer, og noen av giftstoffene fører til fotosensibilisering (lysømfindtlighet) hos dyr. Alveldforskningen er fremdeles ikke i mål i og med at det ikke fullt ut er avklart hvilke organismer og hvilke kjemiske stoffer som framkaller sykdommen. Hovedmålet for prosjektet var å synliggjøre omfang og utbredelse av alveld, identifisere og beskrive aktuelle toksiner og utvikle en første prøve av en kapsel som inneholder stoff som kan binde toksinene i dyret før de gjør skade.

RAPPORT: Alveld hos lam