Kyllingfjær består hovedsakelig av keratin, et protein som er tungt oppløselig. Gjennom trykkoking og tilsetning av lut eller salter kan fjærene likevel løses opp i større eller mindre grad, slik vi ser på disse bildene av oppløste fjær og ikke-oppløste restfraksjoner. Fordøyeligheten av protein forbedres i både i den løselige fraksjonen og i restfraksjonen. (Foto: Steffen Adler, NIBIO)
Kyllingfjær består hovedsakelig av keratin, et protein som er tungt oppløselig. Gjennom trykkoking og tilsetning av lut eller salter kan fjærene likevel løses opp i større eller mindre grad, slik vi ser på disse bildene av oppløste fjær og ikke-oppløste restfraksjoner. Fordøyeligheten av protein forbedres i både i den løselige fraksjonen og i restfraksjonen. (Foto: Steffen Adler, NIBIO)

Full utnyttelse av restråstoffer i viktige matvarekjeder (CYCLE)

CYCLE-prosjektet gir restråstoff i matindustrien et verdiløft, der ny anvendelse dekker viktige behov og gir høyere økonomisk utbytte. Prosjektet utvikler verdiløft for pelagisk fisk, kylling og grønnsaker/poteter.

CYCLE var et av de første store forskningsprosjektene som ble finansiert av Bionær-programmet til Norges forskningsråd i 2012. Prosjektet har en ramme på 50 millioner kroner over fire år, og ledes av forskningssjef Marit Aursand i SINTEF Fiskeri og havbruk. Gjennom forbedret anvendelse av restråstoffer vil CYCLE redusere svinnet i viktige norske matvarekjeder. Avskjær og innmat fra sjømatindustrien utgjorde ca. 800 000 tonn i 2011, mens restråstoffer fra kjøtt- og fjørfeindustrien utgjorde ca. 200 000 tonn. I CYCLE arbeides det med både sensorteknologi, robotisering og utvikling av mer miljøvennlige prosesser for å oppgradere bruken av restråstoff. For eksempel er det bedre, og mer lønnsomt, at råstoff brukes til mat for mennesker enn til dyrefôr. I samarbeid med NIBIO deltar NORSØK i prosjektet med ansvar for en egen arbeidspakke der råstoff som ikke er egnet til menneskemat bearbeides til fôr eller gjødsel og jordforbedring. Vi har arbeidet mye med hydrolyse av fjær.

Fjær er nesen 90% protein, men tungt fordøyelig uten en forutgående hydrolyse. Fjærmel kan bli en viktig ingrediens i mat til kjæledyr og er tillatt å gi til fisk, men foreløpig ikke tatt i bruk i norsk havbruksnæring. Vi jobber også med metoder for å øke holdbarheten på utsorterte poteter slik at disse kan brukes til fôr, i stedet for til produksjon av teknisk sprit som i dag. Utslipp av drivhusgasser fra komposteringsreaktorer, og bruk av råtnerest fra biogassanlegg til produksjon av biokull, er andre eksempler på aktiviteter i denne arbeidspakken. Rester av oppkvernet restråstoff («grakse») etter hydrolyse og utvinning av fett og proteiner er også undersøkt som råstoff for biokull.

LES MER på www.cycleweb.no

CYCLE

In the CYCLE project, co-streams of vegetables and potatoes were utilized for smoothies, protective films and enriched silage. Take a look!

Prosjekteigar:SINTEF fiskeri og havbruk
Prosjektleiar: Marit Aursand, SINTEF fiskeri og havbruk
Prosjektdeltakarar NORSØK:Anne-Kristin Løes og Kirsty McKinnon
Samarbeidspartar: SINTEF, NIBIO, SIFO/Høgskolen i Oslo og Akershus, VTT TECHNICAL RESEARCH CENTRE OF FINLAND LTD, Københavns Universitet., Global Green Energy AS, Norilia AS, Potetpakkeriet Frosta, BAMA, Orkel og m.fl. andre.
Finansiering:NFR Bionær
Tidsperiode:

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.