Ved å ta i bruk fjørferaser med større muskelfylde enn kommersielle verpehøns, og en akseptabel eggproduksjon kan man bidra til å avvikle praksisen med avliving av daggamle hanekyllinger og samtidig legge til rette for bruk av utrangerte verpehøns til mat. Et driftsopplegg med kombihøns kan også gi bedre muligheter for naturlig atferd og dermed bidra til bedre helse og velferd for fjørfeet. Et slikt driftsopplegg vil passe spesielt godt for økologisk produksjon.

Tidligere studier har vist at fjørfe foretrekker torv som strøbadmateriale fremfor for eksempel sagflis og sanitærbark. Samtidig er det ønskelig å fase ut torv av miljøhensyn. Det er derfor behov for å teste alternative materialer som både er praktisk egnet og attraktive for hønene, særlig med tanke på naturlig atferd som hakking, skraping, strøbading og annen stellatferd.

Forsøk med kombihøns og strøbad
Prosjektet omfattet en litteraturgjennomgang av ulike kombiraser og hybrider med hensyn til produksjon, helse og atferd. I tillegg ble det gjennomført et lite høneforsøk på Tingvoll gard. Her ble 36 høner av rasen plymouth rock delt inn i seks grupper, og forsøket gikk over seks uker. Hver gruppe hadde tilgang til to strøbadkasser, med ulike kombinasjoner av strøtyper som ble byttet ut ukentlig. Strøtypene som ble testet var tørket separert storfegjødsel, sanitærbark og en 50/50-blanding av disse to, i tillegg hadde de sagflis på arealet utenfor kassene.

Vi registrerte hønenes atferd, med fokus på hvor mye de oppholdt seg i og utenfor strøbadkassene, samt hvor ofte de viste atferdene hakker/skraper og steller seg/strøbader i og utenfor kassene. I tillegg ble det samlet data om kraftfôrforbruk, eggproduksjon (antall og vekt), helse, samt levendevekt og slaktevekt.