Betydningen av mangfoldig, småskala hagebruk i en omstilling mot mer bærekraftige matsystemer og sunnere kosthold
Prosjektet skal analysere matproduksjon i markedshager, på andelsgårder og i parsellhager for å finne gevinster for miljø, klima og folkehelse. Hvordan kan vi få mer av mangfoldige og småskala hagebruk?
Fordeler med småskala hagebruk
Målet med prosjektet, også kalt SmallHort, er å utforske hvordan matsystemer basert på småskala hagebruk kan utvikles til å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og samtidig øke i omfang, noe som vil gi fordeler både for natur og miljø og folkehelse.
Prosjektet omfatter småskala hagebruk som enten drives av en gårdbruker (f.eks. markedshager) eller som et organisert samarbeid mellom forbrukere (f.eks. parsellhager). Prosjektet fokuserer både på rurale og urbane områder og har en tverrfaglig tilnærming som involverer både samfunns- og naturvitenskap.
Hva skal vi gjøre?
Prosjektet er delt opp i fire arbeidspakker innen småskala hagebruk:
- Bærekraft i dyrking og distribusjon
- Økt forbruk av grønnsaker og frukt
- Sosiale nettverk
- Trygge komposteringsmetoder for organisk avfall
Samarbeid og kunnskapsutveksling
NORSØK, i samarbeid med Veterinærinstituttet og Norges Vel, har ansvaret for komposteringsforsøk med sub/optimale forhold, med kjemiske og mikrobiologiske analyser. Prosjektet vil rekruttere deltakere til case studier i fem områder i Norge, og gjennomføre dybdeintervjuer og observasjoner. Det vil også bli spørreundersøkelser med gårdbrukere og forbrukere av småskala hagebruksprodukter. Prosjektet vil dra nytte av samarbeid og kunnskapsutveksling med INRAE, Frankrike, som har forsket på markedshagedyrking.
Aktører fra offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner vil bidra som diskusjonspartnere, medarrangører, i datainnsamling, og med formidling av forskningsresultater.
Hva vil vi oppnå med prosjektet?
Prosjektet vil gi anbefalinger og råd om dyrkingspraksis og organisasjonsmodeller for mangfoldig, småskala hagebruk med miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige fordeler. Miljøgevinster og bedre folkehelse kan realiseres gjennom endret kosthold, tettere sosiale relasjoner, og mer aktive lokalsamfunn. Mer mangfoldig, småskala hagebruk over hele landet, og økt kunnskap om dyrkingsmetoder, vil også styrke matberedskapen.